Mennesets beste venn.

Lyden fra strupen
Kommer så sår
Når den slikker
Hånden som slår


Blikket den ga deg
Da du ga den sin straff
Den sarte lille snuten
Hånden din traff


Innunder sofaen
Krøp den i skam
Mens slagene haglet
Trakk du den fram


Kjenner du ikke hunden
Du har hatt i så mange år
Så du ikke tårene dens
Når hunden din ikke forstår


Den pelskledde bylten
Forlatt alene igjen
Hvordan kan du gjøre så
Mot menneskets beste venn